Om foreldre
Det er godt kjent at foreldre er viktige i barnas utvikling. Dette skjer gjennom et komplisert samspill mellom gener og miljø. Foreldre spiller også en viktig rolle med tanke på barnets psykiske helse generelt, og ved utvikling og opprettholdelse av triste og engstelige symptomer hos barnet. Det er komplekse sammenhenger. Vi vet fra forskning at det er viktige faktorer barnets miljø og omgivelser som er påvirkelig, og kan øke mulighetene for en sunn utvikling av barnets psykiske helse.
Foreldre ønsker alltid å hjelpe barna sine på best mulig måte. I noen tilfeller har foreldre ikke lært nødvendige ferdigheter for å hjelpe og støtte barnet sitt på mest hensiktsmessig måte. Foreldre kan også velge oppdragelsesstrategier som ikke fungerer for å hjelpe barnet sitt, og kan bidra til en negativ utvikling eller opprettholdelsen av et problem. Kunnskap om virksomme arbeidsverktøy for foreldre, og intervensjoner kan være viktig for å hjelpe foreldre ut av denne negative sirkelen og sørge for at foreldre får kunnskap og ferdigheter som hjelper barnet inn på en god utviklingssti.
Noen eksempler:
Foreldre som rollemodell
Foreldre som selv er engstelige kan selv utvise atferd som er uhensiktsmessig og som forsterker angsten. F.eks. kan en forelder som har tannlegeskrekk snakke mye om at han/hun gruer seg til tannlegetimen og ringe og avbestille timen (unngåelse). På den måten lærer barnet at dersom man er redd for noe kan man rett og slett la vær å gjøre det.
Foreldre om unngåelse
Engstelige foreldre som vet hvor ubehagelig det er å være redd kan i ett forsøk på å skåne barnet la barnet unngå visse situasjoner som barnet gruer seg for. F.eks. kan en forelder med ett barn som gruer seg til å gå på skolen de dagene det er gym la barnet være hjemme da. Foreldrene gjør dette i beste mening for at barnet skal føle seg trygg og slippe å kjenne på ubehag, men dette vil kunne føre til at barnets engstelse forsterkes. Det er viktig at foreldre til triste og engstelige barn lærer seg å støtte barnet i vanskelige situasjoner på en måte som er trygg og god. Barn trenger å oppleve at de mestrer situasjoner som de har gruet seg for, nettopp for å bli tryggere.
Forskning viser også at forhold innad i familien, og da spesielt forholdet mellom foreldre og barn er viktig med tanke på emosjonelle vansker og da særlig tristhet. Støtte fra foreldre og mindre konflikt innad i familien kan være en beskyttende faktor. På den andre siden vil overbeskyttelse, kontroll, kritikk, avvisning eller mangel på varme kunne være risikofaktorer for at barnet utvikler vansker som tristhet og engstelse.
Foreldreinvolvering
Når vi vet hvor viktig foreldre er for barnas utvikling og hvor tett de ofte er på barnet i hverdagen, så er det naturlig at de ofte involveres i behandling av psykiske vansker hos barnet. Å fokusere på positivt foreldreskap, å endre negativt tankesett, kognisjoner og handlinger hos foreldre antas å øke effekten i behandling.
Foreldre er som regel fysisk nær barna sine hver dag, og kan derfor fungere som en forlengelse av behandleren hjemme. Foreldrene kan følge opp med øving av de nye ferdighetene og strategiene som barnet lærer i behandling. Foreldre kan hjelpe barnet å overføre det de har lært til andre situasjoner, oppmuntre og legge til rette for sunne vaner som søvn og aktivitet, og bidra til å eksponere barnet for situasjoner som kan oppleves vanskelig på en trygg og god måte. Det er all grunn til å anta at ved å øke de beskyttende faktorene hos foreldre som å være støttende, å ha et godt foreldre-barn forhold og å redusere konflikt i familien, samtidig som man reduserer risikofaktorene som f.eks. foreldres triste og/eller engstelige symptomer og uhensiktsmessig modellatferd vil gi barnet og resten av familien økt utbytte av behandlingen over lengre tid.
Det finnes allerede noe forskning på effekten av foreldreinvolvering sammenlignet med behandling av barnet alene. Resultatene av denne forskningen er ikke entydig, hvor noen studier viser at det å involvere foreldre i behandling har en liten positiv effekt på barnets tristhet /engstelse. I andre studier derimot finnes ingen tilleggseffekt av å involvere foreldre sammenlignet med barnefokusert behandling alene. Det vil si at disse studiene har brukt mer ressurser på å involvere foreldre, når funn viser at barna ikke ble bedre av den grunn. Disse forskningsstudiene varierer metodisk, og er behandlingsstudier som ser på effekten av foreldreinvolvering hos barn med diagnoser på angst og/eller depresjon.
I ECHO har vi sett på om foreldrekomponenten i Mestrende Barn, som inneholder fem foreldregrupper, er nødvendig for å se en effekt av intervensjonen hos barna. Vi har derfor sammenfattet informasjonen foreldrene får i foreldregrupper i en liten og hendig psykoedukativ brosjyre. Vi har sammenlignet barna til de foreldrene som kun får brosjyre, med barna til foreldre som får tilbud om foreldregrupper. Gjennom foreløpige analyser finner vi ikke at foreldregrupper gir større effekt på barna enn for de barna hvis foreldre får en foreldrebrosjyre. Disse resultatene er i tråd med hva tidligere forskning har vist. Med tanke på ressursbruken i tjenestene kan dette være gode nyheter. Det er viktig å presisere at foreldregruppene ikke viser en dårligere effekt på endring hos barna enn hos foreldre som får brosjyren.
Vi vet at flere av dere har ett ønske om å involvere foreldrene i tiltaket på den ene eller andre måten, og det er fullt mulig å gjennomføre foreldregrupper som beskrevet i manualen til Mestrende Barn. Ut fra resultatene i ECHO, og ved å veie ressursbruk opp mot utfall vil vi likevel anbefale å gå for lavere foreldreinvolvering og dele ut brosjyren til foreldrene. Vi anbefaler at dere i så tilfelle inviterer foreldrene til ett oppstartsmøte før dere starter gruppene og forteller om tiltaket, viktigheten av hjemmeoppgavene i arbeidsboken og forteller om brosjyren.